Iben Renate Harila

Jeg tror alt handler om tilfeldigheter. Man må være på rett sted til rett tid.
Jeg har opplevd mye godt i det året som var, men også mye vondt. Og nå sitter jeg å tenker på om jeg ville vært foruten dette om jeg kunne velge. Jeg vipper stadig frem og tilbake her. Det har seg sånn at man ikke kan gå tilbake å endre ting som har skjedd. Man kan ikke velge hvem man skal bli glad i og hvem man skal hate. Men hadde jeg kunnet ville jeg valgt bort noen personer i livet mitt. Personer som gjør meg både godt og vondt. Når man først har blitt glad i en person er det vanskelig å få personen ut av livet sitt. Man klarer ikke la være å kontakte personen, selvom man vet innerst inne at man ender opp såret.
Jeg går igjennom skuffelser på skuffelser og på et punkt så må det jo si stopp?
Jeg kan ikke fortsette å leve i en berg og dalbane. Lykkelig den ene dagen, såret den neste, alene til slutt? Sånn går det ikke. Når et vennskap svinger så mye opp og ned at det er vanskelig å forholde seg til det, da er det på vite å ta tak. Kanskje jeg forventer mer av andre enn jeg burde. Men jeg er slik at jeg forventer at andre skal være mot meg som jeg er mot dem. Jeg er stiller alltid opp! Er det noen som trenger meg så slipper jeg det jeg har i hendene om det er mulig. Jeg ville droppet alt for om det kunne gjort noe bedre for deg. Men hvorfor kommer det aldri tilbake til meg?
Det er så vanskelig å være snill når man aldri får noe igjen for det. Man gir og gir men når det kommer til å få igjen så er det ingenting å hente. Da tenker jeg ofte, er det verdt det?
Men jeg er en person som ikke klarer å la være å stille opp. Er det noen som roper så kommer jeg. Jeg har så lyst at personen skal kjenne hvordan det ville vært uten meg, jeg har lyst å føle interesse og takknemlighet.. Men det er vel ingenting å hente? er det vel?

Hadde ikke jeg dratt for å kjøpe pølse på NIF den gangen, hadde jeg ikke sagt det jeg sa den 7 mars, hadde jeg ikke blitt med til byen den kvelden.. Vel, da hadde ting vært annerledes.

(Ikke les dette innlegget om du er ømfintlig ovenfor onani, og min personlige mening)

Ja, da tenkte jeg at jeg skulle skrive om et sårt tema som kanskje er litt tabu.
Nemlig kvinner og onani.

Alle vet det, gutter onanerer. Ofte fler ganger om dagen, det er noe de snakker åpent om og ikke legger skjul på.
Hvorfor er kvinners onanering så vanskelig å snakke om? Er det fordi det er en skam? Er det ekkelt? Jeg mener det er ingen av delene. Onani er sunt.

Men jeg tror at dette kan være et sårt tema for mange jenter og kvinner nettopp fordi de ikke onanerer, det kan godt hende de har prøvd, men gitt opp.
Og det gir resultat i at mange kvinner aldri opplever orgasme før sent i livet, og kanskje ikke i det hele tatt. Og det er synd synes jeg.

Når man har sex med en gutt, og man ikke vet selv hvordan man liker det, og hvordan man får orgasme så kan man ikke forvente at han skal få deg til himmels heller.
Du har selv ansvaret for din egen orgasme mener jeg. Sex er også en egoistisk ting, man skal tilfredsstille seg selv og partneren, sammen tilfredsstille hverandre.

12:47
Da er jeg hjemme fra skolen, skolen var helt OK selvom jeg dasset rundt i en Endless genser og så ut som en ass etter at jeg har sovet hos Mikael i natt. Det var kjempe koselig og vi kosa oss masse masse!

Nå skal jeg vaske håret snart, men først lage en videoblogg til å legge ut senere, så skal jeg legge meg ned å et kongerike for en lama!


Hva synes du om denne filmen?
Personlig synes jeg det er den mest geniale filmen noen sinne laget, omtrent! (best på Norsk)

Dette her er min motivasjonskalender! Det er en kalender som skal gi meg motivasjon.
Jeg har ulikefargetusjer som jeg markerer dagene med, så skriver jeg ned hva som motiverer meg.
Gulestreker brtyr at jeg har vært på skolen, gjønn betyr at jeg har trent (hehe), og rose firkant rundt dagen betyr at det har vært en fin dag!
Grunnen til at jeg lagde denne er at jeg skal se at dagene går og at jeg kan se at jeg har fått noe ut av dagene som gikk! Anbefaler alle å skaffe seg en sånn. Så kan de skrive på ting som kommer som: lønning, konsert, fest o.s.v også ting som gjør deg glad: russetiden, Mikael, røyk, brus, lønning, 4+ på særemnet , FOLKEHØGSKOLEo.s.v

Dette er ting nesten alle har, men ikke Iben nei.. ikke meg nei...

Da prøver jeg igjen å være aktiv her på blogg.no.
Har aldri klart det før så nå får jeg sjansen til å se hvor best jeg egentlig er, right?
Om du leser dette bør du besøke den andre bloggen min www.ibens.blogspot.com som da er den bloggen jeg har vært aktiv på i litt over et år, har i overkant av 700 innlegg på dette året, og det er bra jobbet.
Har også startet opp med videoblogging, så jeg la ut den første videobloggen i går, den ligger noen innlegg under her.

Nå skal jeg ut å ta meg en røyk, så blogges vi senere.

(Grunnen til at jeg velger å blogge litt her er fordi jeg er keen på mere respons og kommentarer. Liker godt greia på blogspot, men det er ingen "hovedsentral")

Vi blogge

s!
Laster opp ny video i kveld etter skolen!

I dag var jeg på tangen sentrum etter skolen. Jeg hadde nylig kjøpt meg digg, postet passbildet til folkehøgskolen, tatt meg et par røyk, lekte med Scheiss, vi satt på bussholdeplassen å pratet om alle slags alvorlige temaer (her må jeg understreke at vi snakket veldig seriøst om ting som er viktig her i livet, vi er veldig nøye med at det vi prater om skal det være fornuft i og ikke ren babbelbil, det er viktig for seriøsiteten i vennskapet våres). Uansett, vi satt der å snakket om krisepakkene som blir delt ut i hytt og pine om dagen da det skjedde noe utrolig useriøst. For å være ærlig er det kanskje det mest useriøse jeg kan tenke meg, og det var så useriøst at jeg nesten droppa å ta bussen og heller gikk hjem. Det var til og med nesten likefør jeg startet en debatt. Da jeg så denne useriøse mannen kunne jeg ikke la være å tenke; hvorfor er han så useriøs? Hvorfor fleiper han med oss, hvorfor er han en fleibende abekatt? Hvorfor prøver han å gjøre narr av sydentrustister, bestemødre og norsk vinter på en og samme tid?
Han var altså så useriøs at vi visste ikke hva vi skulle si til han. Vi satt der å så på han med store øyne, samtalen bare stoppet opp, det var liksom ikke mer å si etter dette, og det irriterer jeg meg grønn over siden jeg var ikke ferdig med den ekstremt seriøse samtalen jeg hadde med Scheiss. Uansett.. Vi satt der å visste ikke helt hvor vi skulle feste blikket, vi kunne ikke se på hverandre fordi Scheiss hadde akkurat fortalt med om The Heartbreak syndrome (noe jeg skal skive om senere).... Det vanligste ville vel vært å titte ned i bakken for å unngå denne useriøse mannen som bare kødda som et lite helvete med oss, men det var nettopp det vi ikke kunne...
Greia var faktisk den at han ikke sa noe, han så sikkert ikke engang på oss, men grunnen til at vi skjønte hvor ekstremt useriøs han faktisk var, var fordi det var noe utrolig useriøst på bena hans. Han hadde nemlig... Gud jeg vet ikke om jeg kan si det engang, det er for useriøst og jeg vil ikke bli tatt som en useriøs blogger. Vel, han hadde på seg ullsokker... OG sandaler. Midt på vintern. Han var fullt påkledd med lue og hele pakka, en typisk gammel erfaren vintermann, men han synes det var greit å ha på seg ullsokker og sandaler. Det er kanskje det mest useriøse jeg kan tenke meg. Jeg håper han tar dette til seg om han leser dette fordi jeg skammer meg over at det finnes så useriøse mennesker her på Nesodden.

Jeg kan spørre meg om og om igjen, hvorfor finner jeg meg i det, og hvorfor blir jeg?
Men svarene er alltid de samme....
Det er du som får meg til å le, det er du som får meg til å føle meg trygg, det er du som får smilet mitt frem, det er du som tørker tårene mine, det er du som sier du er glad i meg, det er du som holder rundt meg i tankene mine, det er du som bryr deg, det er du som er verdt å kjempe for. Det er vennskapet våres som er verdt å kjempe for.
Jeg trodde aldri jeg skulle godta å forbli i en sånn situasjon, men jeg godtar det.. Og hvorfor godtar jeg det, det er fordi det er deg.

Du er som dop. Du gjør meg så godt der og da, men etterpå er jeg helt ødelagt. Jeg ligger helt nede, gisper etter pusten, venter på en ny dose. En ny dose av deg er hva jeg trenger, bare en gang til? Bare et eneste trekk så skal jeg slutte... Hvor mange ganger har jeg lovet meg selv at jeg aldri skal ta turen igjen? Og hvor mange ganger har jeg sagt navnet ditt uten å få hjertebank?
Mamma sier jeg må slutte å ruse meg, jeg skader bare meg selv. Det føles bra der og da, men etterpå...
Jeg vet utrolig godt hvor skadelig du er for meg, men likevel må jeg ha litt mer. Hvordan kan bare en liten dose til gjøre skade? Jeg lover jeg aldri skal ruse meg på deg igjen etter denne gangen.
Jeg skulle ønske jeg aldri hadde prøvd deg, aldri ruset meg. Hvis jeg ikke hadde fått smaken på deg hadde det vært så lett å si nei. Men det er jo sånn med dop, den kontollerer livet ditt.
Men, jeg er ikke jenta til å mister kontrollen, ikke jeg. Derfor ser jeg en annen vei mens sjelen og kroppen ruser seg... Igjen sitter hjertet utslitt, hjertet er ikke til å leke med.

Første videobloggen min

Jeg lurer på om jeg skal bli en blogg.no blogger isteden for blogspot. Jeg kan i det minste teste det ut litt å se hvordan jeg liker denne blogsiden her!
www.ibens.blogspot,com